Lønn eller utbytte
Samme beløp i selskapet gir ulikt nettobeløp avhengig av vei ut. Lønn er fradragsberettiget men utløser arbeidsgiveravgift, mens utbytte deles ut av et overskudd som allerede har betalt selskapsskatt.
- Gratis
- Ingen innlogging
- Beregnes i nettleseren
- Kontrollert 5. august 2026
Utbytte gir mest igjen
- Forskjell netto
- 7 542,32 kr
- Netto som lønn
- 234 881,68 kr
- Netto som utbytte
- 242 424 kr
- Andel igjen som utbytte
- 48,48 %
| Post | Beløp |
|---|---|
| Bruttolønn | 438 212,09 kr |
| Arbeidsgiveravgift | 61 787,91 kr |
| Skatt på lønn | 203 330,41 kr |
| Selskapsskatt | 110 000 kr |
| Utbyttegrunnlag | 390 000 kr |
| Skatt på utbytte | 147 576 kr |
| Andel igjen som lønn | 46,98 % |
Tallene forteller ikke hele historien. Lønn gir pensjonsopptjening, sykepengerettigheter og foreldrepengegrunnlag; utbytte gir ingen av delene. En sammenligning som bare ser på kroner ut vil systematisk favorisere utbytte.
Slik bruker du verktøyet
- Legg inn beløpet selskapet kan bruke på uttaket.
- Oppgi arbeidsgiveravgift for din sone og marginalskatten på det siste tjente kronebeløpet.
- Les nettobeløpet begge veier, og vei forskjellen mot pensjonsopptjeningen lønn gir.
Slik fungerer beregningen
Arbeidsgiveravgiften ligger oppå bruttolønnen, ikke i den. Har selskapet 500 000 kroner å bruke, blir bruttolønnen 500 000 delt på 1,141, ikke 500 000 minus 14,1 prosent. Forskjellen er reell og gjør lønnsveien dyrere enn mange antar.
Utbytte beskattes i to ledd. Først betaler selskapet skatt av overskuddet, deretter betaler du utbytteskatt av det som deles ut. Ubenyttet skjermingsfradrag reduserer det skattepliktige utbyttet og trekkes fra før satsen brukes.
Variabler og formler
companyAmountBeløp i selskapet
Det selskapet kan bruke på uttaket, før arbeidsgiveravgift og skatt.
Enhet: kremployerContributionArbeidsgiveravgift
Sone I. Sjekk din sone hos Skatteetaten.
Enhet: %salaryMarginalTaxMarginalskatt på lønn
Trinnskatt, trygdeavgift og alminnelig inntekt samlet på det siste tjente kronebeløpet.
Enhet: %corporateTaxSelskapsskatt
Alminnelig inntekt for selskapet.
Enhet: %dividendTaxUtbytteskatt
Alminnelig inntekt ganget med oppjusteringsfaktoren.
Enhet: %shieldingUbenyttet skjermingsfradrag
Reduserer det skattepliktige utbyttet.
Enhet: krNetto lønn = beløp / (1 + aga) × (1 − marginalskatt)Netto utbytte = beløp × (1 − selskapsskatt), minus utbytteskatt av det som overstiger skjermingsfradraget.
Gjennomregnet eksempel
- Beløp i selskapet: 500 000 kr
- Arbeidsgiveravgift: 14,1 %
- Marginalskatt: 46,4 %
- Selskapsskatt: 22 %
- Utbytteskatt: 37,84 %
Resultat: Lønnsveien gir 234 900 kroner netto, utbytteveien 242 570 kroner. Forskjellen er liten, og pensjonsopptjeningen veier tyngre enn de kronene.
Slik tolker du resultatet
Tallene forteller ikke hele historien. Lønn gir pensjonsopptjening, sykepengerettigheter og foreldrepengegrunnlag; utbytte gir ingen av delene.
En sammenligning som bare ser på kroner ut vil systematisk favorisere utbytte. Vurder alltid uttaket mot hva du gir opp av rettigheter.
Begrensninger og ansvar
- Marginalskatten oppgir du selv, og den avhenger av hvor mye du allerede har tatt ut i lønn i året.
- Kalkulatoren beregner ikke trinnskattens progresjon og tar ikke hensyn til grensen for pensjonsopptjening.
- Skjermingsgrunnlaget følger aksjenes inngangsverdi og skal beregnes per aksje; her legger du inn beløpet direkte.
Ofte stilte spørsmål
Lønner det seg alltid med utbytte?
Nei. Forskjellen i kroner er ofte liten, og lønn gir pensjonsopptjening og trygderettigheter som utbytte ikke gir.
Hvorfor deler dere på 1,141 i stedet for å trekke fra 14,1 prosent?
Fordi arbeidsgiveravgiften beregnes av bruttolønnen og kommer i tillegg til den. Skal selskapet bruke 500 000 totalt, må bruttolønnen være lavere enn det.
Hva er skjermingsfradrag?
Et fradrag som skjermer en normalavkastning på investert kapital fra utbytteskatt. Ubenyttet skjerming kan framføres til senere år.
Kilder
- ArbeidsgiveravgiftSkatteetaten
Offisielle sonesatser og relevante grenser for arbeidsgiveravgift. Riktig sone og avgiftsgrunnlag er arbeidsgiverens ansvar.
- Grunnbeløpet i folketrygdenNAV
Offisiell historikk for grunnbeløpet (G), som kan være relevant for grenser i arbeidsgiverberegninger. Gyldig periode må følge beregningsdatoen.
Sist faglig kontrollert: